Er jeg tjukk i huet?

I går fikk jeg en telefon fra ei som jobber i et pr-byrå. Hun fortalte at hun hadde lyst til å leie meg inn som konsulent, for å bedrive pr for et produkt. Det virket egentlig ganske spennende; jeg skulle skrive tekst, lage aktuelle medielister og forsøke å selge dette inn til forskjellige aktører.

Men jeg takket nei. For det første var det altså kun snakk om rundt 30 timers arbeid. For det andre, er jeg ingen kremmer. Jeg liker ikke å pushe ting. Jeg vil ikke tjene penger på produkter jeg ikke har tro på.

I guess I just wasn’t made for these times.

I dag tidlig ringte Trine fra Hammer&Hanborg. Hun fortalte meg at de hadde et nytt vikariat til meg, dersom jeg ville ha det. Vikariatet ville vare i to uker, og arbeidsoppgavene var noenlunde like de jeg hadde på Oslo universitetssykehus. Så takket jeg nei igjen da.

Ettersom jeg i utgangspunktet er mest interessert i en fulltidsjobb, blir to uker altfor kort. Som jeg har forklart tidligere, trenger man litt tid på en arbeidsplass for å vise hva man er god for. Når man vet at man skal være et sted bare for noen dager, uker, måneder, henstiller man seg liksom til situasjonen. For min del, betyr det at jeg gjør det jeg må gjøre, ingenting mer. Jeg føler ikke et eierskap til bedriften, og jeg forholder meg reservert og nøktern overfor kolleger. Det er forferdelig dumt.

Det positive i dette, er jo at dersom det fortsetter slik, får jeg meg jo jobb på no-time. Men har jeg vært tjukk i huet her eller? Burde jeg takket ja?

Je ne sais pas.