It’s not the dance, but what it leads to

I går, rett etter at jeg hadde skrevet blogginnlegget nedenfor, ringte en kompis. Han heter Marius og jobber  i et produksjonsselskap. Han ga thumbs-up til bloggen, og sendte meg en mail han hadde fått av sin sjef. I mailen sto det at selskapet trengte arbeidskraft til ulike prosjekter for 2011. Marius oppfordret meg til å søke, og det er akkurat deg jeg gjorde. Kudos til Marius.

En annen kompis og bandkollega, Steffen, sendte meg et tips om en informasjonsmedarbeider-stilling i Norsk Rockforbund. Jeg vil vel anta at dette virkelig er jobben for meg. Så jeg søkte på den også. Selv om det bare var 80% stilling. Så kudos til Steffen.

Jeg er glad i røyk. Selv om jeg ikke røyker fast, synes jeg det er fabelaktig å ta en sigg i ny og ne. Jeg skulle egentlig avlive myten om rullings og arbeidsledighet, men fikk diabetes av prisen for en pakke. 150,- er mye for en arbeidsledig. Men ikke for dem som røyker fast. Så dette forblir en ubekreftet myte foreløpig. I morgen skal jeg sjekke om det er tilfredsstillende å drikke Cola og spise potetgull i senga.

Mon tro om det er smart å publisere slikt på en søkbar blogg. Jeg har virkelig ingen anelse om hvorvidt en fremtidig arbeidsgiver synes dette er selvreflekterende eller ikke. Kanskje bloggen virker mot sin hensikt, og drar meg ned i et forfall der jeg ser på daytime television på senga mens jeg røyker Petterøes og klager over utslett på ryggen fra potetgullsmulene på lakenet.

Hva mener dere?

Så lenge jeg kommer meg opp om morgenen, skriver søknader og sysselsetter meg med sånn passe produktive aktiviteter tror jeg det skal gå greit. Og idag har jeg søkt en jobb hos TV2. Tenk det da, fått en jobb i en mektig institusjon som TV2. Det hadde vært stilig.