Om meg

Bildet mitt
...ble arbeidsledig den 17. mars. Nå har han bestemt seg for å blogge seg gjennom søken etter en ny jobb innen media/kommunikasjon/informasjon. Andreas har blitt 30 år, er medieanalytiker og en kløpper med tekst. Han bor på Vålerenga i Oslo, med samboer, hund og katt.

fredag 17. desember 2010

Andreas legger frem gode kvartalstall

Vel, ikke akkurat kvartalstall, men en slags ukeoppsummering. Som noen ivrige følgere har kommentert, oppdaterte jeg ikke dere om livet mitt i går. Jeg tror gårsdagen har vært den minst produktive dagen på lenge. Jeg så film, spiste løkringer og følte meg skikkelig arbeidsledig. Det eneste jeg kan klappe meg selv på skulderen av, er at jeg klarte å gjøre Pluto utkjørt. Han er en utømmelig energibunt, men etter et par lange turer i parken, endte han til slutt opp slik, akkurat som matfar:

Jeg har ikke løpt på en vegg. Det ser bare sånn ut.

Pluto får meg opp om morgenen og ut på tur. Han sysselsetter meg. Pluto er gem.

Én uke som husmor setter spor. Det har egentlig gått greit, jeg har søkt noen jobber jeg har lyst på, og jeg har klart å holde meg mer eller mindre aktiv stort sett hele tiden. Jeg fikk dessuten en usedvanlig god attest fra Infopaq i går. Slikt blir man glad av, og det gir en moralboost i en tid det er lett å føle seg ubrukelig. Det gir ambisjoner og får meg til å føle meg stolt over jobben jeg gjorde.

Ubrukelig. Det er akkurat det jeg følte meg når jeg gikk til butikken for å kjøpe Coca-Cola og potetgull. Nå skal det sies at dette var for å undersøke myten om arbeidsledighet og dårlige matvaner, men da jeg gikk hjem med hele to artikler i Rema-posen iført en trygdebukse, ja da følte jeg meg ikke særlig tilpass. Dette er en situasjon jeg vil unngå. Så nå skal jeg ikke lenger gå i slike klær. I alle fall ikke fra 9-17.

Nå er det snart helg. Jeg har ikke helt den samme helgefølelsen jeg hadde forrige fredag, men åkke som, lørdag og søndag er koselige dager. Jeg skal på konsert, Plekter-i-grøten-kveld hos en kompis og julegavehandel i helgen. Helgen er den nye hverdagen, hverdagen er den nye helgen. Jeg bor i bakvendtland, og er foreløpig fortrolig med situasjonen.

Nå skal jeg innom noen nettsider til bedrifter jeg kunne tenkt meg å jobbe i. Åpen søknad virker kanskje mer som et rop om hjelp. Men som en kompis fortalte meg her om dagen;
You don’t stumble over things sitting down.



1 kommentar: