So long and thanks for all the shoes

Allright! Jeg har blitt en jævel på airbrushing i photoshop og helgen er her. Bortsett fra at Pluto nettopp har kastet opp, er det god stemning i stua.

For jeg har fått meg jobb!

På mandag skal jeg starte som rådgiver i Frivillighet Norge! Det blir helt mega, og arbeidet blir variert, utfordrende og spennende.

Dette betyr imidlertid at bloggen nok en gang har gjort jobben sin og legges ned. Så takk igjen til dere som har spredd ordet. Kommer dog til å være aktiv på twittah, så add meg der dersom dere vil ha festligheter i twitterfeeden deres.

Og nei, dette er ingen aprilspøk.

Spring break in the ghetto

Jeg er en elendig arbeidsledig for tiden, og jeg tror det har noe med våren å gjøre. Våren er liksom starten på noe fint, og noe jeg har ventet i over et halvt år på. Så nå, når den tupper opp døra, med varmegrader, singel og grus på veiene og nye fregner i ansiktet, da er jeg ikke særlig bekymret for noe som helst. Det er snart sommer"ferie" og det skal bli bra, få litt fritid liksom, fra hverdagens mas og tjas. Eh.

I følge staten, har jeg blitt selvstendig næringsdrivende. Siden jeg tjente noen skarve tusenlapper fra Tono i fjor, så klarer ikke tallknuserne i skatteetaten å beregne foreløpig restskatt/skatt til gode. Men for å se det på den lyse siden - dersom jeg noen gang skal være med i Paradise Hotel, vil det stå:

Hvis du stiller deg bak Ole, så stiller jeg meg bak Thea

I går var jeg på et intervju som gikk fantastisk bra. Jeg får svar i løpet av helgen, tror jeg, så det er bare å krysse fingre og tær. Nå skal jeg ut å kjøpe fotballsko. Ja, fotballsko. For jeg er selvstendig næringsdrivende, og da er det viktig å holde seg i form. 

Daytime TV er galskap

X-BOX. Jeg tror jeg må ha X-BOX. 


Når man er arbeidsledig har man litt dødtid å slå ihjel, for å si det mildt. Jeg bruker tiden min på weblogg, søknadsforfatting og - selvsagt - daytime TV som seg hør og bør. I dag tok det av på Ellen, og dette måtte jeg jo dokumentere. Herved får dere første videopost fra jegtrengerarbeid.blogspot.com:

Organisatoriske Andreas

I går traff jeg Guri. Guri jobber i en talerørsorganisasjon for en haug med frivillige organisasjoner rundt om i Norge, og var ganske gira på at jeg skulle jobbe der. Det er jeg også, for jobben virket skikkelig spennende. Nå er det riktignok ikke opp til Guri om jeg får muligheten til dette, men det kan vel ikke skade å ha en særs god tone med ei som jobber der. Sendte avgårde CV i går, og håper på å komme til intervju.

Jeg er en ganske dårlig arbeidsledig for tiden. Jeg gidder ikke å se på Oprah, jeg røyker ikke rullings og jeg går stort sett i dongeribukse. Jeg er ganske bissi, så jeg rekker liksom ikke å ta og føle på situasjonen jeg faktisk er i. For jeg har jo ikke jobb. Ikke har jeg orket å registrere meg som arbeidsledig hos nav heller. Da har jeg offisielt tapt, tenker jeg. Rimelig teit å tenke slik, men når jeg er inn/ut av jobber vil jeg helst slippe å lide drukningsdød i byråkratiet.

Ellers er jeg tilbake i husmorrollen. Jeg har støvesugd og vært på trilletur i parken, der jeg møtte andre trillere. Ja, eller hundeeiere da. Og drukket kaffe. Nå skal jeg se musikk-DVD og sette punktum for bloggen. Der. Ferdig.

Er jeg tjukk i huet?

I går fikk jeg en telefon fra ei som jobber i et pr-byrå. Hun fortalte at hun hadde lyst til å leie meg inn som konsulent, for å bedrive pr for et produkt. Det virket egentlig ganske spennende; jeg skulle skrive tekst, lage aktuelle medielister og forsøke å selge dette inn til forskjellige aktører.

Men jeg takket nei. For det første var det altså kun snakk om rundt 30 timers arbeid. For det andre, er jeg ingen kremmer. Jeg liker ikke å pushe ting. Jeg vil ikke tjene penger på produkter jeg ikke har tro på.

I guess I just wasn’t made for these times.

I dag tidlig ringte Trine fra Hammer&Hanborg. Hun fortalte meg at de hadde et nytt vikariat til meg, dersom jeg ville ha det. Vikariatet ville vare i to uker, og arbeidsoppgavene var noenlunde like de jeg hadde på Oslo universitetssykehus. Så takket jeg nei igjen da.

Ettersom jeg i utgangspunktet er mest interessert i en fulltidsjobb, blir to uker altfor kort. Som jeg har forklart tidligere, trenger man litt tid på en arbeidsplass for å vise hva man er god for. Når man vet at man skal være et sted bare for noen dager, uker, måneder, henstiller man seg liksom til situasjonen. For min del, betyr det at jeg gjør det jeg må gjøre, ingenting mer. Jeg føler ikke et eierskap til bedriften, og jeg forholder meg reservert og nøktern overfor kolleger. Det er forferdelig dumt.

Det positive i dette, er jo at dersom det fortsetter slik, får jeg meg jo jobb på no-time. Men har jeg vært tjukk i huet her eller? Burde jeg takket ja?

Je ne sais pas.

Just when I thought I was out, they pull me back in

- Phil! Oprah! Og Ellen! Hvordan har dere hatt det?! Hallo? Phil? MEN SÅ SVAR DA


Kvalme karusellen av enveiskommunikasjon. 


De to siste månedene har jeg vært en potet på Oslo universitetssykehus. Jeg har skrevet artikler, tatt bilder av statsråder, språkvasket pasientinformasjon og publisert saker og ting på intra- og internett. Jeg er dessuten blitt selverklært ekspert på jobbsøk og sosiale medier og blogger litt på si for Hammer&Hanborg.

Hammer&Hanborg ja, de er glimrende, og etter hva jeg har forstått, prøver de nå iherdig å få meg sysselsatt igjen. Og godt er det, for se på skjemaet mitt i dag:

Ellen’s got a queer eye for Oprah

Le eller grine? Jeg er usikker. En sak jeg imidlertid er sikker på er at jeg føler meg stappmett på sukkerspinn og vil av karusellen.

Jeg kommer til å blogge om nøyaktig de samme tingene jeg tidligere har blogget om. Jeg skal være dønn ærlig hva gjelder erfaringer og følelser, og er ekstremt glad for feedback. Jeg vil gjenoppta bekreftelser/avkreftelser av myter vedrørende det å være arbeidsledig så langt det lar seg gjøre og gleder meg til det. For min del håper jeg at denne tilværelsen blir kort, for deres del håper jeg den blir lang.

For dette kan bli ganske underholdende. Nå skal jeg søke jobb i Dyrevernalliansen.

Jakten er over for denne gang

Så har det skjedd.


Jeg har fått meg jobb.

I hvert fall for et par måneder i første omgang, men åkke som, dette er virkelig jobben jeg har jaktet etter. De to neste månedene skal jeg jobbe som infomasjonsmedarbeider på Oslo universitetssykehus. Takket være det glimrende vikarbyrået Hammer & Hanborg slipper jeg å drive dank og gå med tøfler. Det har vært litt gøy og avslappende, men samtidig ganske frustrerende. Litt sånn som å lage pepperkakehus.

Tusen takk til alle som har fulgt, delt og likt bloggen. Dere har egentlig gjort mer enn dere tror, for dere har eksponert bloggen min til alle mulige kanaler og potensielle arbeidsgivere. Tilbakemeldingene har regnet inn som et rufsevær, og gitt meg selvtillit og ikke minst et spark i ræva for hva gjelder produktivitet. Så takk, tusen takk.

Ettersom dette i utgangspunktet er et vikariat, så kan det jo hende jeg starter spammingen på Facebook igjen i midten av mars. Jeg er inneforstått med at jeg om et par måneder kanskje står på bar bakke igjen, men jeg kommer samtidig til å gi jernet for å forlenge. Men det er altså ikke opp til meg.

Jeg gjør som Voe jeg, og sier adjø for nå, og hvem vet, kanskje vi snakkes i mars.

/Andreas